Da vi skulle grave hull for sandfangerkum, ble vi litt stresset fordi gravemaskinen fikk tak i et plastrør som kunne se ut som hovedvannledningen til husene i nabolaget. Men det viste seg at røret ikke var i bruk – vi fant faktisk også en løs ende.
Så da vi litt senere (trodde vi) fant fortsettelsen av det samme røret ca fem meter lengre nord, bestemte vi oss for å kappe vekk en bit, fordi røret ville ligge i veien for en betongsåle som vi skulle støpe ved nabogrensen.
Men vi var blitt grundig lurt, for dette røret var hovedvannledningen. Jeg fant fort ut det da jeg begynte å sage. Bildet til venstre viser litt av vannrøret på tvers borte ved vannet. Gravemaskinen var dreid ca 180 grader i forhold til på bildet, så vannspruten sto rett inn i førerhytta.
Dermed måtte vi tilkalle rørlegger for å kople det hele sammen igjen. Som bonus tok vi ut en forgrening til hagevanning og utekran. Skikkelig vanntrykk fikk vi også – 32 mm rør og 10 kg.